ååååjadda...

Det har skjedd igjen, story of my life... Fått en sang på hjernen... Og ikke sånn, "å, jeg nynner stadig på den..." Nei, vi snakker full musikk; tekst og instrumenter... Ikke så mye instrumenter i denne siste sangen kanskje, men det er i alle fall det som skjer 24/7... Forrige gang det var en barnesang var det Napoleon med sin hær, eller for å være helt ærlig, fairytale, og nå! Teddybjørns vise... Herr-e-gud! Var i konfirmasjon i går, fyllesjuk og jævli, men det er en annen historie, og så bruker de da Teddybjørns Vise melodien i en sang... Husker Christian hva sangen heter? Neeeeeei... Men husker han melodien og "Marion og meg" (rettet til Marian og meg, takk Synøve:p) jaaaaa... Og det har gjort meg gal! Eller galere kanskje... Den har spint rundt i hodet mitt nå i rundt 24 timer! Heldigvis har Hege informert meg om hva den heter osv. Og jeg har nå den glede å dele med dere, denne fantastiske sangen (håper dere ikke får den på hjernen *kremt*)

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse sånn som Mariann og jeg.
Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg en vise jeg har diktet av meg selv,
og visa kan jeg synge på en gammal melodi
fra dengang jeg var storgevinst på Sirkus tivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t'å ta meg med å kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hånd.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg.

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte; Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann,
og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham,
men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!
Nå får jeg kjøre karusell! Men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp engang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan,
for den som pakket opp meg det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
"Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',
men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.
For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,
tar Marian en hyssigstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.